Jevne gård

Om oss/Jevne gård:

Vår målsetning er å skape et nærere opplevelsesprodukt i tilknytning til gården. Sommeren 2020 åpnet vi opp med gårdskafe og historieformidling med de viktige menneskemøtene i fokus. Vi utvider nå tilbudet med div kurs, gammeldagse barneleker og nære opplevelser inn på tunet.

 

Historiske Jevne gård ligger vakker til ved Lågen i Øyer. Gårdstunet består av mange gamle bygninger som ble satt opp i starten av 1700- tallet. På tunet står hovedbygningen, føderåd, Eldhus, Tinghus og to stabbur. Jevne var i fem generasjoner en lensmannsgård. I Tinghuset (datidens rettssal) ble det blant annet ført sak mot Hans Nielsen Hauge på starten av 1800- tallet. Fengselet ble flyttet til Maihaugen. Erling og Inger-Lise er trettende generasjon. Gården drives på tradisjonelt vis med sau og gris, skogsdrift, gras og poteter. Jevne selger lammekjøtt og poteter.

 

Jevne Gård deltar i FRAM Landsbruksbasert Reiseliv som har fungert som et forprosjekt og grunnlag for veivalg og prosessen videre.

Jevne gård ønsker å utvikle et konsept med basis i gården og gårdens ressurser.

Vi vil skape et opplevelsesprodukt rundt vår gårdskafe hvor vi serverer mat fra gården med sesongprodukter, bær og bærdrikker, steinovnsbakt kaku fra eldhuset, hjemmebakst av rundstykker, kanelsnurr, himmelsk rabarbrapai mm.

 

Vi ønsker å gi en historisk gårdsopplevelse med synlighet av «mat fra jord til bord» for alle aldre. Med fokus på menneskemøter i trygge nære omgivelser. Vi vil gi de besøkende opplevelsen av å smake på fersk mat og drikke i et rolig tempo med rom for fysisk aktivitet, ei stille stund, lek og læring.
Mange gode barndomsminner dukker fram hos gjestene.

 

Hos oss skal være: «Tid til å bare være», som er vår visjon

Stabbur

Det eldste stabburet er det minste og lengst nord. Dette er fra da gården ble flyttet på begynnelsen av 1700- tallet. På dørlåset står tallet 1708. På dette stabburet står det ei mjølbøle (en kasse hvor mjølet ble oppbevart) fra 1693. Stabburet stod tidligere der vognskjulet står i dag. Det ble flyttet da vognskjulet ble bygd på 1980-tallet. Vognskjulet brukes til oppbevaring av traktor og redskap. Det søre stabburet er fra 1752, dette tallet står over døren. Stabburet er tømret av pent tømmer. Dette stabburet har tre etasjer. Skilleveggen i første etasje er av håndtalgde bord. Første etasje er på to rom, som tidligere var for saltbalje og matmjøl. I andre etasje ble det oppbevart skinker og annen spekemat, samt flatbrød. På stabburet var det også kornbinger hvor kornet ble oppbevart. I tredje etasje ble det fineste matkornet oppbevart. Dette ble båret på ryggen, fra låven opp til tredje etasje. Det stod enda et stabbur til på gården, føderådsstabburet, men det falt ned i 1964. Det var planlagt at dette skulle bli en fjellkirke. Stabburet ble kjøpt opp av Oppland skogselskap, og flyttet til Vik leirskole på Tretten. I dag står dette stabburet på Øyer ungdomsskole.

Hovedhus

Jevne er en gård med lang historie. Hovedhuset ble først satt opp rundt 1706. Bygningen brant i 1747. Ny bygning stod klar i 1749. Dette tallet står på vindfløyen på klokketårnet. Gården ble kjøpt fra Vang kirke i 1734. Jevne gård har vært i slekta siden slutten av 1600-tallet. Inger-Lise og Erling som nå driver gården er den trettende generasjon drivere. Hele gården med alle husene ble flyttet på starten av 1700-tallet. Tidligere stod gården nede mot Lågen helt nord i jordet. Rett ovenfor den gamle plasseringen ligger det nå to fredede gravhauger. Det var en stor jobb å flytte gården med alle husene, men helt nødvendig på grunn av flomfaren. Hadde ikke dette blitt gjort ville alle husene blitt tatt av «Storofsen» (flommen i Lågen 23. juli 1789). Jevne er et gårdsnavn som er satt sammen av naturnavn. Jevne betyr jevn strekning/slette. Det er som navnet sier, flat og mye grusjord. Hvor gammelt navnet er - er vanskelig å si. Tor Ile skrev i bygdeboka at navnet kan komme fra 1500-/1550-tallet. Skrivemåtene har vært mange gjennom tidene. På Øyer-dialekt ble Jevne ofte uttalt Jemne, men i dag sier nesten alle Jevne.

Eldhuset

Eldhuset ble satt opp på starten av 1700-tallet og er det eldste huset på gården. I huset er det er to gamle store peiser og to små lyspeiser. Det er også en bakerovn og en muret ovn som ble brukt til å steike kjøtt. På gulvet er det store steinheller. I andre etasje var det rom for tjenere. Eldhuset ble brukt til å steke brød og flatbrød, dyrene ble slaktet, det ble stekt kjøtt og vasket klær. Huset var svært moderne i sin tid. Eldhuset ble totalrestaurert i 2005. I første etasje ble steinovnen satt opp igjen på gammelt vis og den brukes den dag i dag til blant annet kakubakst og lefser. I andre og tredje etasje er det i dag mulighet for overnatting.

Føderådsbygning

Bygd på midten av 1800-tallet. Her bodde de eldste på gården. Huset har 4 etasjer. Det er kjeller under hele huset med kvølvede rom og egen likkjeller.

Første etasje består av kjøkken, tre stuer, soverom og bad.
Andre etasje består nå av to leiligheter, og loftet benyttes som lager. Sommeren 2020 ble første etasje tatt i bruk til kafé, hvor de tre stuene kan benyttes av kafegjestene. Her er det mye historie i veggene. Vi har nå i 2021 utbedret og tilrettelagt kjøkkenet klart til en ny sesong.

Tingstua

Tingstua ble satt opp på 1700-tallet. Jevne var i fem generasjoner en lensmannsgård. Tingstua var datidens rettssal hvor saker ble ført. Det ble blant annet ført sak mot Hans Nielsen Hauge på begynnelsen av 1800-tallet. Forhøret mot Hauge skjedde den 4. desember 1806. Han satt i arrest i fengselet på gården som i dag står på Maihaugen. I kjelleren på bygget var det bu (kjølerom) hvor maten ble oppbevart. Etter lennsmannsperioden ble tingstua gjort om til leiligheter og rom hvor tjenestefolk bodde. Fra sommeren 2021 har vi innredet et Erling Jevne rom i 1. etasje. Der har vi medaljer, skiutstyr, startnummer, bilder mm. Vi har også en kollage med bilder fra Erling Jevnes barneskirenn/ Erich Ivers Minnefond 2002-2012.

Fjøs

Fjøset er sammensatt av to deler. Den eldste delen er fra 1788 og ble bygd av Johannes Jevne. Dette årstallet står skrevet på den søndre veggen. Den eldste delen av fjøset ble murt av gråstein, og over ble det tømret låve. Den nye delen er fra 1972 og satt opp av Iver Jevne. Den samme Johannes tømret også stall. Tøftestokkene til stallen kom med «Storofsen» (flommen i Lågen 23. juli 1789). Disse stokkene var grove tømmerstokker, og de kom til syne igjen da stallen ble revet i 1972. Stallen gjorde sin nytte fra 1789 til 1972, det vil si i nesten tohundre år. Iver Jevne, bruker 1897-1927, bygde om fjøset i 1913. Da ble det gamle murfjøset omgjort til gjødselkjeller. Et nytt fjøs ble bygd over dette og låve over der igjen. Fjøset, den gamle låven og stallen ble bygd sammen til et vinkelformet uthus. Dette fjøset ble bygd for ku, kalver, geit og noen griser. Fjøset ble igjen modernisert i 1938 av Erling Jevne, bruker 1927-1964. Også denne gangen var det for ku, geit og noen griser. Det ble da støpt mur-innredninger og drikkekar. Melkemaskin kom i 1947. Det samme fjøset er i bruk i dag. Låven og stallen, som Johannes bygde i ca. 1780, ble revet i 1972. Huset ble bygd opp igjen og timelønnen til en snekker på denne tiden var da kr. 12,40 pr. time. 01.05.72 gikk lønna opp til kr. 15 pr. time.